I dag har jeg vært med på en scene eller to fra Hjemme alene. Ikke at vi forsov oss og glemte barn eller noe sånt. Vi husket omtrent alt, trur jeg. Men med testtime for en en plass og vaksinetime for meg en annen plass ble det hektisk på morgenkvisten. Alt skulle pakkes ferdig og plasseres riktig så alle og alt fikk plass. Testtimen var 09.47. Vi var på plass 09.44.
Etter to minutter var hun testet ferdig og vi raste videre på vår ferd. Nå var det tid for den beste julegaven jeg kunne få! Før tiden fikk jeg velsignelse til å gå inn i hallen og få tildelt den vaksinen jeg ville ha. Flaksen som jeg innimellom kan være fikk jeg satt den av min fine kollega! Vi hadde begge pyntet oss for anledningen.
Nå er jeg klar for jobben min i januar!
Turen over fjellet gikk som en drøm. Fint vær og ingen snø. Ting gikk som smurt. Helt til vi kom hjem på Laksevåg der avleggeren skulle bo. Da smalt det! Full fyr i en trafokiosk rett over gaten og all strøm forduftet i heimen. Det lignet fyrverkeri og var skikkelig skummelt. Ganske dramatisk, men det gikk bra! Brannvesenet kom og flammene roet seg. Nå er all strøm tilbake, og katter og gekkoer og voksne barn som bor der fryser ikke ihjel. Heldigvis.
Vi har til slutt landet i leiligheten til min ene tante som har rømt til varmen og er så raus og gi oss husrom i julen. Ikke lenge etter ankomst dukket det nissebesøk med snaps på døren. Roen har senket seg. For en lykke! Nå er det endelig juleferie!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar