Den harde husmorferieuken er over og hverdagshelgen kan endelig komme. Jeg har høye planer om beina godt plantet innenfor leilighetens 63 små kvadratmetere uten noe som helst form for krav og sosialisering. Sånn bortsett fra å skrive dette innlegget, da. Det for være akkurat passelig nok bruk av hjernen for denne kvelden. Ikke det at denne aftenen ser ut til å bli spesielt gammel for mitt vedkommende. Sånn er det å leke supermenneske og leve tre ganger så mye på tre dager som jeg pleier på tre uker.
I dag morges da jeg stod i tolv minus og skrapte bilen mens jeg angrer på at vi faktisk ikke byttet til garasje i sommer, slo det meg. Jeg skal bare være seks dager på jobb før det blir juleferie. Hvordan i alle dager skal jeg da få vært julete nok på jobb før ferien kommer flaksende? Nå er det muligens noen som tror jeg skal ha ferie tidlig i år. Sånn er det dessverre ikke. Før jeg kommer så langt skal jeg først på en studiesamling i Sogndal noen dager før jeg i uke 50 skal ha en firedagers hjemmeeksamen. Det krøller seg innvendig av tanken, men jeg ser samtidig utrolig frem til å kunne ta skikkelig fortjent ferie når det hele er over.
Vel fremme på jobb hadde jeg fredagspyntet meg i kjole og tatt på meg hodepynt som passer seg i adventstid blant masse små og store knotter. Etter en sånn omtrentlig fredelig lesestund fikk vi gleden av å være på adventsforestillingen til 2.trinn på skolen. De smeltet hjerter og lokket frem tårer med sitt bedårende og ferske møte med publikum. Sånne øyeblikk samler jeg på. Ikke mange har så verdifulle opplevelser innbakt i arbeidsdagen sin. På kontoret glitret julestjernen som vaktmesteren har hjulpet meg å henge opp og neste uke er planlagt. Bedre kan det vel ikke bli?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar