20. desember: Pakkenelliker i alle varianter

Pakkene er ferdig pakket inn og timene før vi kjører blir færre og færre. Har vi glemt noe, spurte min mann i sted. Da påpekte min yngste at det var vanskelig å skulle ha glemt noe når vi ikke har dratt. Det tenker jeg hun har helt rett i. Det aller meste kan erstattes av greier man skal ha med seg. Kanskje bortsett fra i julen. Da er det pakkenelliker i alle varianter som skal stables på en eller annen måte og fraktes rundt til riktige hjem. Da er det greit at de er pakket ned og at alle er med. 

Akkurat nå kunne jeg ønske meg full kontroll og over alt som skal pakkes, oversikt over dagene som kommer samt tålmodighet til å takle det som dukker opp og evne til å akseptere de tingene som ikke blir som de skulle. Jeg vet at livet ikke akkurat er forutsigbart, men jeg synes at desember har vært i overkant modig på å forandre ting i siste liten. Nå holder jeg bare fast i at i morgen etter presangen i armen, kjører vi over fjellet. Hvem som får feirer julen der de vil avhenger i stor grad av ulike tester, tempoet på prøvesvar og selvsagt innholdet av dem. Fremdeles for spennende for meg! Må noen av mine barn være i karantene på julaften blir jeg med dem. Sånn er det med den saken! 

Vår hovedplan ser sånn ut! Her er Besten, min mann og meg, min svoger og svigerinne, min bonusfrøken og hennes tre søskenbarn samlet for å feire julaften. Bildet er en skoleoppgave hun hadde i dag for å beskrive julefeiringen i år. Jeg håper virkelig det lar seg gjennomføre!