Uff så leit!
Det bugnet av deilige dufter og mat i overflod. Overfloden var dessuten voldsom siden hotellet tydeligvis nesten ikke har gjester. En stund var vi redd for at det kun var oss to som skulle forsyne oss. Heldigvis dukket det opp noen feststemte mennesker som var med og tok litt ansvar. Det var et fantastisk måltid og uansett om alle andre julebord og tilstelninger skulle bli avlyst i nærmeste fremtid, så har vi i alle fall fått en skikkelig julemiddag i år også.
Til frokosten i dag dukket det opp tre andre fra studiet også. Heldigvis. Da var vi alle fall flere enn to som møtte fysisk opp på forelesningene disse dagene. Det skulle vise seg at det kun var oss fem som stilte i klasserommet i dag. Med god avstand og godt humør har vi hatt forelesning fysisk mens resten var med digitalt på zoom.
Mot slutten av forelesningen ble jeg kaldere og kaldere. Ikke fordi høgskolen i Sogndal sparer spesielt mye på strømmen i disse dager, men fordi arbeidskrav 2 skulle presenteres og gjennomføres av gruppen min. Jeg aner ikke hvorfor jeg blir så nervøs. I følge min makker og studiegruppedeltaker var jeg iskald og helt rolig. Sannheten er at inni meg var det helt kaos. Da det var min tur var jeg helt tørr i munnen og iskald på både hender og føtter mens hjertet dunket febrilsk.
Det sies at det er utenfor komfortsonen man utvikler seg. Så da får jeg satse på at jeg er litt mer utviklet enn innviklet i dag! Det gikk nemlig helt bra. Vi fikk gode tilbakemeldinger av læreren og satser på at det betyr at jeg får ta eksamen neste uke.
Ha en fin desemberkveld!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar