De siste to dagene har mine veldig kjære elever vært med på å lage julestemning i dystre virusinfiserte tanker. Det bare går ikke an å la være å la seg rive med når pepperkakeduften sniker seg gjennom dører og svinger innom hvert eneste kontor på veien. Elevene har kost seg med god tid, pepperkakedeig, julesanger i alle sjangre og med prat om alt mellom himmel og jord. I dag tror jeg nesten ikke jeg var behøvd i timene. De fikser og ordner seg selv på alle vis. Leser oppskrifter og instruksjoner lekende lett og gir meg en stor dose selvtillit på at jeg har lært dem en hel del på kjøkkenet dette halvåret.
Jeg har mange gode minner om julebakst både her og der i oppveksten min og ikke minst i mine egne barns oppvekst. Pepperkaker og kakemenn har vært tradisjon. Pepperkakehusbygging har dessuten vært roten til mye krangel og frustrasjon, men har på et eller annet vis endt opp ganske hyggelig likevel. Det er ikke så ofte jeg baker, men før jul må det til. Duften av det må i alle fall til. Jeg må ikke på død og liv bake det selv. Jeg liker kanskje aller best av andre står for akkurat det mens jeg bare er med på stemningen. Sånn sett ganske perfekt å gjøre det på skolekjøkkenet!
Nå gleder jeg meg stort til min yngste pepperkakebaker kommer fra folkehøgskolen om nøyaktig en uke. Da har hun lovet å hjelpe til med å bake både det ene og det andre. Hun elsker det. Hun har alltid elsket det. Hun hiver seg alltid rundt i førjulstiden og lager juleduft til alle som vil ha. Snart er det heldigvis min tur! Det gleder jeg meg stort til!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar