I dag våknet jeg med tunge gaver på skuldrene. De har rolig blitt båret i hus, men ikke en eneste av dem har skjønt at de skulle pakkes inn. De har lagt der og ikke sagt et eneste pip! Ganske forstyrrende når tiden vi har til rådighet begynner å bli begrenset.
Stress tåler jeg for tiden veldig dårlig. Så her er det bare til å skyndte seg sakte. I rolig tempo har vi i dag pakket inn hauger av lykkelige gaver som endelig fikk litt oppmerksomhet. De har lovet å ligge helt rolig og ikke si noe om hva de egentlig er. Spenningen ville da ha forsvunnet på et blunk og det ønsker vi ikke.
Nå har gavene kommet seg ned fra skuldrene og lagt seg rundt om i leiligheten. Litt usikker på om det egentlig er så mye bedre, men jeg klarer i det minste å bevege meg litt lettere når de er borte fra skuldrene.
Vi har også fått handlet nisseluer vi plutselig oppdaget at vi har nisset bort på en eller annen måte. Samtidig fikk vi vandret i vintereventyret som har lagt seg ute. Knirking under skoene og klar kald luft i kombinasjon med familien gir en ordentlig god følelse. At yngste avleggeren i skrivende stund blir hentet på toget og snart kan klemmes er også et høydepunkt i adventstiden. Som snart er over! Hjelp så fort disse dagene går!
Er det flere som har begynt å få det travelt?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar