21. desember: Den mørkaste tida

I dag er den korteste dagen i året. Det betyr at allerede i morgen har vi startet med å beholde lyset litt lenger. Det er alltid en glede å komme til denne datoen. Noen ganger er det fint å vite at man går mot lysere tider. I dette tilfellet gjelder det solen, men jeg tenker også på andre ting som kan føles mørke av ulike årsaker. 

Jeg synes sangen Karoline Krüger og Sigvart Dagsland har skrevet beskriver det hele så vakkert.

Den mørkaste tida

No er den mørkaste tida

Det vert ikkje mørkare enn det er no

Langt inni mørket driv stjernar i kring

I tåkar, galaksar, spiral og i ring

Alltid i rørsle, alltid i rørsle

Aldri i ro

Alltid i rørsle, alltid i rørsle

Aldri i ro

No er den mørkaste tida

Det vert ikkje mørkare, det får vi tru

Lang inn i mørket driv stjernar i kring

I tåkar galaksar, spiral, og i ring

Når det er mørkast da får vi håpe

At det vil snu

Når det er mørkast da får vi håpe

At det vil snu

Alltid i rørsle, alltid i rørsle

Aldri i ro

Alltid i rørsle, alltid i rørsle

Aldri i ro

Det eneste vi vet helt sikkert er at alt er i bevegelse og forandring, hele tiden. Det er både trygt og skummelt på en gang. Jeg velger å tro at det skal snu og vet heldigvis med sikkerhet at solen nå har gjort det! Hurra for det! 

I kveld har vi pakket oss klar for reise over fjellet til byen mellom de syv fjell. Vi gleder oss. Julegenserene og nisseluene er like klare som de som skal ha dem på. Juleferie, vi er klare!