mandag 5. desember 2022

5. desember: Gavehemmeligheter

Jeg har kommet ganske langt med julegavene jeg skal finne på. Noen små tanker her og noen litt større der. Noen har jeg laget selv, men de fleste ikke. Flertallet er små oppmerksomheter som kun skal minne de som mottar dem på at jeg er glade i dem. Så mye mer enn det tenker jeg ikke at julegaver skal gjøre. Et julekort kan også gjøre den nytten. Jeg blir hoppende glad for hvert eneste julekort som finner veien til postkassen vår. I år håper jeg å få gledet noen andre veien også. Vi har faktisk forsøkt oss på julekort! Store begivenheter i løpet av året kan få en til å få lyst til sånt. Meget mulig det kan bli en ny tradisjon. Julekortene altså. Giftingen har vi nå bedrevet i flere runder, så tror ikke det blir nye bryllupsfester med det første. Selv om det absolutt var så gøy at jeg bare vil gjøre det igjen og igjen! 

De litt større presangene er tiltenkt de helt nærmeste og påfører meg mye hodebry. Det bør være nyttig, ønsket og fornuftig på en gang. Vanligvis pleier jeg å ha kontrollen og oversikten. Overtaket også. I år har jeg mistet helt grepet. I alle fall overtaket. 

Først oppdager jeg i sommer til min store forskrekkelse at min mann hadde kjøpt morgengave til meg da vi skulle feire bryllupet vårt. Jeg hadde ikke det. Den følelsen var snål og ganske fryktelig. Jeg innså raskt at jeg ikke ville klare å oppdrive noen form for gjennomtenkt gave på så kort tid, så slo det hele fra meg. Det fikk bli sånn. Bruden fikk gave. Ektemannen fikk ikke. 

På andre søndag innadvent vandret vi rundt på et ganske fredelig senter og fant gjennomtenkte gaver og følte oss ganske flinke. Vi stresset ikke. Ikke var det mye folk og gavene vi fant var innenfor fornuftighetsskalaen. Alt var idyllisk og skrekkelig julete. Helt til jeg kom i fare for å spørre nissefar om han hadde kjøpt noe gave til meg. Jeg var helt overbevist om at han ikke hadde det. Så feil kan man ta. Han har tydeligvis overtatt gavestafettpinnen og har visst nå alltid kontroll og overtak i pakkesituasjoner. Jeg ble helt svett og kjente hjertet hoppet over noen slag. Hva i alle dager skal jeg gjøre? 

For å gjøre det hele ekstra vanskelig blir min gode pakkekjøpende ektemann også 50 år i romjulen. Jeg har nok å henge fingrene i. Jeg tenker så det bobler glitter ut ørene. 
Heldigvis har vi bare kommet til den 5. desember. Det er fremdeles ganske god tid! 

Hvordan ligger du an? 









Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar