2. desember: Hjemmesnikret skuespiller

Nå vil jeg avklare allerede fra starten at jeg ikke har snekret noen skuespiller hjemme. Det har min ene fetter og konen gjort ganske alene. Men jeg liker å tro at jeg har vært med og pusset ham litt etter at de var ferdig med å spikke ham. Jeg var nemlig den heldige vinneren av å få ta med meg hovedpersonen på teateret for aller første gang da han var omtrent tre år. Siden han nå virkelig elsker å stå på scenen synes jeg det er fint å tenke at vårt teaterbesøk hadde noe med dette valget hans å gjøre. 

Sist jeg sa det til ham, viste det seg at han selv ikke husket noe av det - så mulig jeg overdriver  min egen påvirkning her. Jeg overser det galant og om ikke annet, synes det er veldig stas at jeg presenterte ham for denne verdenen for første gang. Jeg husker det nemlig veldig godt. 

Han var helt månebedotten. Vi så «Momo, eller kampen om tiden» og den var til tider ganske skummel. I hvert fall for treåringen.  Måten han håndterte det på var at han dukket ned bak stolryggen foran om det ble for nervepirrende for så å titte opp igjen når nervene hadde roet seg litt ned. En god hånd var heller ikke å forakte, men nysgjerrigheten var så stor at han ikke ville sitte fastlimt på noe fang. Det var gode øyeblikk å dele med en treåring. 

Årene har gått og etter han bestemte seg for å bli skuespiller har han stått på. Gått på øvinger, stilt på audition for ditt og for datt. Opplevd skuffelser for å ikke komme med, men  stått på videre. Og nå bare løsner det i alle bauer og kanter. Han har vært med på filminnspillinger og i år hatt en akkurat passe stor rolle på «En julefortelling». Tantehjertet svulmer av stolthet! Hauger av svulmende hjerter svirrer rundt denne herremannen for tiden.

Hvert år samles hele familien rundt mamma sin bursdag som hadde vært den 19. november om hun fremdeles hadde levd. Det har vi gjort i omtrent 20 år og er et høydepunkt i året for meg. I år ble det ekstra stas da en hel stor gjeng av oss også var samlet søndagen for å være med å se på julemagien med en skuespiller fra tykkeste slekten på scenen. 

Det var en fantastisk førjulsopplevelse og scenen på Fyllingsdalen teater er så intim at man nesten er oppå scenen sammen med skuespillerne og blir dratt inn i fantasiens verden på et blunk. For en gjeng, for en energi og for en dynamikk. Scenografien var strålende, kostymene, lyset og lyden perfekt. Rett og slett fantastisk. 

Skulle det være sånn at du bor i Bergen og ikke har fått stykket med deg ennå, så må du være grååådig kjapp! Jeg våknet nemlig til beskjeden om at alle billettene var utsolgt før jul. Skal du få med deg dette har du kun mulighet i romjulen og blir det som jeg tror, så er nok de billettene snart borte de også!

Her er han i sitt ess.
Bildet har jeg ærlig og redelig
stjålet fra Fyllingsdalen teater sine
egne sider og håper jeg blir tilgitt for det!