I dag fikk jeg verdens fineste julegave. Den var egentlig en julehilsen fra jobben til bestevenninnen min, men hun visste med en gang at den var til meg og ikke henne. Gaven var en liten engel skåret ut i tre og er akkurat passelig stor til å holde inni hånden. Den er utrolig behagelig å ta på og er nå utnevnt til fokusengelen og skal benyttes med en gang nervesystemet begynner å sende voldsomme og helt unødvendige stresshenvendelser til hele kroppen.
Jeg fikk prøve den med en gang jeg fikk den overlevert. Jeg var nyopplukket passasjer på vei til lunsj da jeg fikk den i hånden min. Det å være passasjer er ganske utfordrende med et overaktivert nervesystem og er rimelig slitsomt både for passasjeren og føreren. Ikke spesielt artig når man tror at sjåføren verken ser lyssignaler, andre biler eller mennesker på veien. Hiver du på litt snø og is sånn at det er litt glatt så har vi det gående. Engelen kom flygende helt i riktig tid og reddet både meg og bestevenninnen fra å bli nervevrak.
Det fungerte, nemlig!
Når stresset økte, så fant jeg frem engelen. Lukket hånden rundt og strøk den over vingene. Og vips hadde jeg flyttet fokuset et helt annet sted.
Den lille engelen er egentlig en kopi av «Fredsengelen» som er laget av den svenske kunstneren og aktivisten Lehna Edwall. Hun har et prosjekt som heter: The Unitehope Project og ble startet i 2005. «Fredsengelen» er steinengler plassert rundt i verden og er et ikke-politisk og ikke-religiøst prosjekt der målet er å spre kjærlighet og håp til mennesker. Norge har en slik engel på Vallersund Gård på Fosenhalvøyen. Andre steder du finner dem er Vanuatu, Australia, Mali, Russland, Peru, Canada og Hawaii. Målet er å danne et nettverk av 49 engler over hele verden. Til nå er det visst 22.
Er det ikke vakkert? Jeg kjente at det gav meg håp.
Takk for gaven!
 |
| Bildet er lånt fra reisemegleren.no |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar