9. desember: På lading

Julebordet i går ble altfor lang og samtidig altfor kort for meg! Jeg tøyde strikken for langt og føles i dag sånn omtrent overkjørt av en dampveivalser. Jeg klarte ikke gå hjem så tidlig som jeg hadde bestemt meg for, men ble heller ikke så lenge som jeg egentlige ville. Resultatet er en tygget- og spyttet ut igjen-variant av meg selv der sannsynligheten for at jeg må betale i dagevis er stor. Smerter i kroppen, høy tinnitus og lett feber. Kommer aldri til å forstå disse greiene. Flat som jeg er, mener jeg likevel oppriktig at det var verdt det! Å få være sammen med den beste gjengen er medisin for sjelen selv om kroppen er ganske uenig. For mye lyd, lys og prat i lang tid er en dårlig kombo om man har utmattelsessyndrom. 

Jeg savner jobben min inderlig og ikke minst savner jeg mine fine kollegaer og venner. Mitt aller høyeste ønske for neste år er at jeg på et tidspunkt i alle fall kan klare å være litt på jobb. Akkurat nå får jeg leve en stund på å ha fått henge med dem i går, det satte jeg enormt stor pris på! 

I dag er jeg lykkelig over å ha en mann som forstår og som har drillet og dallet med meg i hele dag. Jeg har ligget på lading og oppdatert meg på 24 stjerners adventskalender på NRK som var akkurat passe lett underholdning for meg i dag. Håper på en litt mer produktiv søndag! 

Dagens kalendergave!