22. desember: På riktig side av fjellet

Endelig kom dagen da min mann og tenåringen skulle kjøre over fjellet. Ikke at jeg gledet meg til akkurat den biten, men til de skulle komme! Hjertet var stadig i halsen ved tanken på de sykt glatte partiene de skulle passere og jeg har igjen lovprist valget mitt om å ta toget tidligere i uken. Å ha meg med over fjellet ville bare vært stress for absolutt alle involverte. De klarte heldigvis å komme hele frem og hadde kun sett to biler som hadde krasjet på veien. Det er i grunnen lite når man vet hvordan forholdene har vært i dag. 

Tenåringen har etter eget ønske hoppet av den grønne bilen og er allerede landet på julefeiringsåstedet. Jeg vet at hun har ønsket det lenge. Kusinetid og familietid. Det blir ikke så ofte når man bor på hver sin side av fjellet. Det å henge med søskenbarn var noe av det jeg elsket aller høyest da jeg vokste opp og jeg ser at hun også setter uendelig pris på det. 

Mannen min har kommet hit til meg og har sovnet for lenge siden. Å kjøre hjem til jul tar på. Han ligger trygt på lading ved siden av meg. I morgen er det siste innspurten før julefreden senker seg. Det er vel det som er den store krasjedagen på bilfronten, så vi får kjøre ytterst forsiktig på runden vi skal. Jeg skal garantert ha med meg lommeengelen! 

Håper dere har en fin kveld.

De siste tre dagene i kalenderen!

Beste kalenderen ever!